Streaming og EndEx

Noen betraktninger om streaming: Dette møtet streames på Youtube. Det er et ganske enkelt teknisk oppsett, som man ser på bildet: Etpar laptoper, et mixebord (iPad'en som står oppreist) og et lydmixebord for å få inn riktig lyd. I tillegg er det ett kamera på stativ, og selvsagt noen mikrofoner, 4 bøylemic'er og 2 vanlige. 

Alle som hevder at det er så innmari enkelt å starte streaming, kan jo begynne å sette seg inn i mixebordet og lydproduksjon. 

Jeg sier IKKE at ikke vi kan streame våre foredrag, og også tilby dette til våre kunder, men det er ikke bare å ta det på hælen. Det er utstyr, det er ferdighet og kompetanse, og det tar tid for den eller de som skal stå for dette. Her er det 2 personer som er tilstede 100 % av tiden, og det er nok ikke gratis. En rask lønnskalkyle gir oss at bare arbeidstiden koster langt nord for 20K. Ting å ha i mente i en travel hverdag. 

EndEx er en militær forkortelse for "End of Exercise", og det er der vi snart er. Slutt på årets møte, og på tide å sette nesa nordover igjen. Heldigvis. 

Festmiddag med prisutdeling

Festmiddag. Som  betyr at måltidet tar mye lenger tid. Og Nasjonalmuseet ble årets museum. 

Førstedame

Seminarene går sin gang, med foredrag, årsmøter og debatter. Da passer det å snakke litt om hvor vi er, Caroline Kino, og damen som vi kan si var en ledende figur i kultur-Kristiansund back in the day:

Caroline Nathaniel Werring Knudzon. 1849 - 1935.

Vi sakser uhemmet fra Wikipedia: Caroline Knudtzon var oppført med en formue på 1,5 millioner kroner i 1905. Hun ga en betydelig sum til museumsarbeid, et arbeid for å bygge opp et fotoarkiv til dokumentasjon av Kristiansunds historie. En skikkelig mesen, med andre ord. 

I kveld er det ny middag, nå i en bygning som kalles "festiviteten", en bygning hun også var med å finansierte i sin tid. 

NB: det er ikke blå himmel i dag. Og det er vel bare å finne frem finstasen, det blir sikkert formelt. 

Levende kulturarv og mat

Tirsdags kveld ble brukt på å gå tur til maten. For å være mer spesifikk: vi gikk en byvandring med guiding, innom forskjellige steder som museene på Nordmøre var involvert i. Ett av stedene var en slip, altså et sted hvor man tar båter på land og reparerer dem. Siden det er museum, er det gamle båter og levende kulturarv som er poenget. Det var faktisk svært levende, med en gammel smie som var i drift, det lages jernbeslag, nagler og annet som må til i gammelbåtfaget. 

Interessant, om enn litt lang tur på 45 minutter. 

Middag var på Klippfiskmuseet, og besto av Bacalao. Det var ikke noen bombe, ettersom vi jo er på besøk i klippfiskbyen. Det var "rustikke" forhold, med plaststoler og pappbestikk, men veldig god mat. Kanskje fordi vi måtte gå for å komme dit...

Underholdning, med stev og interaktiv gammeldans var på plass. 

(Ikke si det til noen, men akkurat dette gjør Mariell og folka hos oss bedre... )

Retur var ikke til fots, men båts. En liten skyssbåt går mellom de 3-4 øyene som byen ligger på, og den er gratis. Ettersom retur var i mørke, legger jeg inn et bilde jeg tok før. 

I dag er det årsmøte for Norsk Museumsforbund, og etter lunsj snakkes det om immatriell kulturarv. 

Vi sjåast. 

Plenum Schmenum!

Plenumssalen er Kristiansund Kino, og stolene er mulig å lene bakover. 
Liggestoler, altså. En noe overdrevent fotballinteressert ordfører åpner konferansen. Veldig fartsfylt, moro og interessant innlegg, som økte min kunnskap om Kristiansund med 1000%. 

Reperba(h)ne

Reperbane er et sted det lages tau. Reperbahn er et tysk sted, hvor de også lagde tau, før de etablerte alternativ bisniss der taubanen var før. Tau lages av hamp, som høstes, ofte i baltikum, greies og spinnes til tråder, før de deretter snurres til kordeler, og 3 eller 4 kordeler tvinnes sammen til tau. Produksjonen av tråd er som vanlig, på et apparat som kan minne om en rokk. 

Resten av tauproduksjonen, derimot, skjer på en lang bane (banen må være like lang som det tauet du skal lage), noen kroker som går rundt, og en tralle med kroker som holder ting på plass. Trådene festes i en tralle med en rekke kroker. Etterhvert som tråder tvinnes til kordeler som tvinnes til tau, flyttes trallen langs en bane (jernbaneskinner) etterhvert som tauet produseres. Det høres komplisert ut, men det er mye mye mer komplisert i virkeligheten. 
Alt er håndverk, ingenting er skrevet ned i bøker. Nedenfor ser du trådspoler på stativ, som gir tråd til selve spinnemekanismen og vogn, som er neste bilde.

Dette er et levende museum, de lager tau til spesielle formål, seilskuter for eksempel, og har 2 - 3 uker med kommersiell produksjon hvert år. Det er Hardanger fartøyvernsenter som har repslager ansatt, og som kommer på besøk når det skal lages lange tau. 

Nå: Lunsj.

Underveis...

 Da er vi på vei til årets museumsmøte. Det foregår i Kristiansund, (KSU) og varer fra tirsdag til torsdag. 

Det vil ikke bare være kjedelige konferanser og foredrag, men spennende museumsbesøk og interessante samtaler med masse museumsfolk. Denne Bloggeren vil holde deg oppdatert!. 

Målet er 1 - 2 innlegg daglig, så får vi se om det er ambisiøst.