Oops: feil sted!

 Siste dag, 2 større foredragssesjoner. Note to self: vær nøye med å sjekke hva de skal snakke om. Feil rom denne gangen. 

Det mingles hele tiden!

Som tidligere sagt, vi mingler og prater og koordinerer med forskjellige folk og museer. Her er det direktøren, Camilla og Frode Weium (leder samling Norsk Teknisk Museum) som drøfter en revitalisering av Luftfartsnettverket, som jo har ligget nede en liten stund. 

Det skal vi gjøre, og det er glimrende å ha snakket med og ha et ansitkt på stemmen i telefonen og 
bak eposten. I kveld: Festmiddag. 

Neste museum!

Det andre museet som er plassert sammen med Iddis - grafikkmuseet - er Norsk Hermetikkmuseum. Det høres jo litt snålt ut, men Norge var i mange tiår store på produksjon av hermetikk, særlig fisk, og da brisling. Og hermetikk krevde gilde grafiske etiketter for å selge. Og, i motsetning til Iddis er ikke hermetikkmuseet nybygd, men tvert i mot gamle fabrikklokaler med gamle maskiner i gammel stil, med gammel innredning. 

Man vandrer rundt i fabrikken, og med litt fantasi kan man se for seg at dagskiftet akkurat har gått til lunjs, og maskiner, apparater og bokser står som de var mens arbeidet pågikk. (Man må se bort fra at all brislingen er av gummi, og derfor ikke lukter gammel fisk). 

Det gir en veldig nær og ekte formidling, man får virkelig innblikk i både teknologien og livet til de som jobbet på fabrikken, arbeidsmetoder og ikke minst sosiale forhold. Vi ser pakkebordet på bildet, her satt kvinner og la brisling i mønster i boksene, etter at de var saltet, røkt og halshugget. 
Etter dette ble boksene lagt lokk på i store maskiner, og eksportert over hele verden. Og vi må ikke glemme at det ble påsatt gilde etiketter. 

Vi får klare innsyn i et klassedelt samfunn, særlig eksemplifisert i fabrikkformannens kontor. 
Her får han (det var nok en han) ordre fra fabrikksjefen på telefon (uten mulighet til å ringe ut) og sender så beskjeden videre ned i 1 etasje i et talerør. 

Flott museum, helt annerledes enn grafikkmuseet, og etter min mening enda bedre enn den litt glatte fremtoningen til grafikkmuseet. Kort sagt, et must hvis du er i Stavanger. 

Ny dag nye muligheter! Først: 3 timer skulking...

I dag var det årsmøte i museumsforbundet. Jeg avleverte min stemmeseddel til vår mann i ledelsen, Direktøren, og skulket dette. I stedet ble det besøk av Iddis, som er norsk grafisk museum, og norsk hermetikkmuseum. De ligger i samme bygningskompleks, med et ganske så flott inngangsparti!

Vi begynner med grafikkmuseet. 

Etter å ha sneket seg inn gratis (jammen du skjønner, vi er på museumsmøtet) kom vi inn i grafisk museum. Det helt nytt, glimrende lagt opp, med hele grafisk-trykk historien presentert på en forståelig måte. Årsaken til at disse museene ligger sammen, er så vidt jeg forstår at grafikken utviklet seg i forbindelse med reklame og etiketter til boksene. Vi ser på noen bilder: 

Moderne monter og grafikk (selvsagt).

Grafiske stener som har vært brukt i trykking av etiketter var rikt representert i utstillingen. Og selvsagt er de speilvendt, det er jo til trykking. 

Og selvsagt en skrivemaskin, selve kongen av analog tekstproduksjon, en 1941 Underwood. 

Moderne språk, moderne design, interessant tema. Og heldigvis kan man lære noe her også. Hvordan lagde man rasterfoto, hvordan lagde man fargeetiketter til sardinbokser i 1902, hvordan trykket man bladet "superman" i 1952. 

Dra innom!

Det mingles!

Selvsagt er det viktig med foredrag, avstemminger, ordførertaler og annet formalia. Men en av de nyttigste tingene vi får muligheten til på slike møter, er å treffe de folka vi bare kjenner gjennom epost og andre meldinger. Å få snakket med og delt en kaffe og gulrotkake med de man vanligvis bare kjenner gjennom skjermen og eposter, er uvurderlig. I tillegg treffer vi nye kjente, oppdager muligheter vi ikke trodde fantes, og finner tilbake til gamle kjente og kjære. Museumsverdenen i Norge er ikke så stor...

Vi har selvsagt utarbeidet en plan som sier hvem vi skal finne tak i, hva vi skal få snakket om, og hva vi ønsker å oppnå i pausene og andre sosiale sammenhenger. Og nei, det er ikke tøys. Alle som er her har gjort det samme. Vi vet hvem vi skal snakke med, hvorfor, hva vi ønsker oss og hva slags muligheter vi har. Det er ikke noe skummelt eller konspiratorisk med dette, vi er her betalt av museet, og må derfor jobbe for museet, også i pauser og andre fora. Og det er hyggelig. 

Her ser vi Camilla sammen med Marte Aanes Stien og Jonny Edvardsen, begge fra Nasjonalbiblioteket på Mo i Rana, begge jobber med dokumentskanning, digitalisering og kulturarv. Mitt mål var å treffe dem, hilse på og spørre om det var mulig å komme på besøk. Det var det. Ekstra bonus at Camilla er med, det treffer midt i blinken. Så nå blir det morgentog til Mo i Rana, og kveldstoget hjem. En eller annen gang. 

 

Ooog vi er i gang!

 Da er vi i gang her i Stavanger, og før oppstart har vi allerede vært på et museumsbesøk, nemlig Norsk Oljemuseum. Åpnet like etter 2000, det er ca 5000 kvadratmeter, har sånn ca 150K besøkende hvert år, normalt, minst halvparten er utlendinger. 

Her på bildet er nesten alle av museets utsendte stått opp og møtt fram. 

Museet er nytt, ser ut som om de har bra finansiering. Kort sagt et must for alle besøkende i Stavanger. Som man kan forvente, er det ikke så mange gjenstander, men man er ganske god på modeller. Det er imidlertid veldig bra gjort, modellene viser vireklig mye, og gir oss som besøkende en meget god og nyttig opplevelse. 

However, som det heter, vi som er ekstremt opptatt av gjenstander, hadde en litt spesiell opplevelse, som vises på bildet nedenfor: 

Det er ikke så lett å lese på teksten, men dette er den borekronen som først fant olje i Nordsjøen i 1969. Ikke en sånn, men fysisk den borekronen som fant første oljen. Det er etter min mening en helt unik gjenstand av stor nasjonal viktighet, kanskje på høyde med flyvemaskinen Start eller kanskje Gokstadskipet. Hele Norges samfunn og vår velstand kan spores tilbake til denne ene gjenstanden, denne ene hendelsen.

Og den var plassert som en ettertanke i utstillingen, litt bak i en krok, bak noen modeller. 

Men som sagt, modeller har de utsjekk på. Det er rett og slett veldig bra. 

Trollplattforment er svær, selv i skalamodell. 

Nå er det seminarstart, 260 ish mennesker i stor sal, flinke forelesere. Redaksjonen håper å opprettholde trøkket med 2 innlegg pr dag. Vi får se hva vi får til. 

Museumsmøte

 Atter en gang skal bloggen våkne fra de døde. Eller iaffal lang tids dvale. Museumsmøtet i Stavanger går av stabelen neste uke, og vi deltar med en del mennesker. Her satser vi ikke på å komme med noen rapport fra møtet, det klarer Museumsforbundet selv, men vi er påmeldt interessante ting underveis, hvor vi kan bidra med ny innsikt. Og blogg-kompetansen kan jo trenge en oppussing.