KulturIT og hvite duker på Radisson

Da er det tid for det årlige eiermøtet i KulturIT. Denne virksomheten, som driver IT løsninger for museer, inkluderr både Ditgitalt Museum og Primus, (og en masse andre løsninger), er eid av museene selv. Dvs noen museer, blant annet oss på NL. Dette møtet er både et fagmøte, og en generalforsamling. Undertegnede deltar på vegne av oss. 

Standardutstyr er PC og kaffe, og kanskje vanker det hotell-lunsj på oss senere. Vel fortjent etter å ha stått opp ca klokka oh-shit-hundred og tatt buss til flyplassen. 

Agendaen vi skal gjennom er i stor grad orienteringer, med vekt på to tema, PRIMUS 10 og Nasjonalbibliotekets samhandling med ABM-sektoren. Programmet ser slik ut: 

Fyldig rapport og oppsummering kommer ikke. Hensikten med møtet er å påvirke, ikke å samle informasjon. Men har noen en kaffekopp når jeg er tilbake, kan vi alltids bidra med sladder og sånt. 

Lyntur til sola. Beklager, Sola!

En hverdag for en museumsperson er ofte møter, avklaringer og koordinering. Mye av dette gjøres i dag pr epost og video, men større og mer betydningsfulle ting er fortsatt best ansikt til ansikt. En slik dag i dag, en tur til Jærmuseeet, Flyhistorisk Museum Sola. Innimellom møter fikk man også siklet litt på fly. Gamle fly, sådanne. 

En bauta i Norsk internasjonal luftfart, Douglas DC-6, er en av maskinene som har kommet til siden sist. Størrelsen gjør at den foreløpig står ute, men en gammel Breaathens - maskin tåler det. En stund, i alle fall. 

En annen tilvekst er egen hall til Kald Krig og Luftforsvarets historie, fra ca 1950 til 1990. Fokus i samlingen er på fly som har hatt base på Sola, men andre representanter er også med. I en ny egen hall, med flott lyssetting og gode info-søyler er det en god opplevelse. 

Her representert ved en RF-84 Thunderflash fra 717 Skvadronen. 

Nå: Norwegian nordover. 

Regnvær

 I mangel av noe bedre blir en sittende å se ut kontorvinduet. Der ramler det innom rare og sjeldne saker sånn innimellom. Her en A400M fra Luftwaffe. 

Trikk?!?!?

Veien går mange veier. Noen gang på trikkemuseum, i Porto, Portugal. 
Her ser man selve museet, eller halve. Andre halvparten var likedan, med trikker fra 1880 - tallet og fremover. Fint for de som liker trikker, eller sporvogner, som nerdene sier. 

(Teksten fortsetter under bildet. Tror jeg). 

Men det overraskende ved museet var ikke deres kjærlighet til tri... Sporvogner, men til byens historie. Det er trikkene som har skapt byen Porto, ved at den lille middelalderbyen ved elven Douro kunne hente inn arbeidskraft fra alle landsbyene rundt, og etterhvert legge grunnlaget for en stor befolkning i det som på 1920-tallet må sies å være tidlige drabantbyer. Arbeidere kunne ta trikk inn til byen og jobbe, koner kunne ta trikken til markedet og både kjøpe og selge produkter. og unge kunne bo hjemme og studere på skoler og universiteter. 

Trikk er spennende, men hvordan trikken har skapt samfunnet er enda mye mer spennende.