mandag 14. september 2026

Hva kan vi lære av andre?

Man må lære av andre sine tabber, livet er for kort til at vi kan gjøre alle selv. Et godt slagord. Derfor gikk jeg med freidig mot og kameratelefon inn på Teknisk Museum (NTM) her om dagen, for å se etter gode og dårlige ting. Og jeg ble ikke skuffet. 

Museer kan gi besøkende læring, opplevelser og forståelse. Dette fordrer at vi har utviklet utstillingen og den statiske formidlingen (altså ikke guiding og omvisninger) på en måte som gir besøkende en litt unik mulighet til å ta inn informasjon og ikke minst en "følelse" av hva vi snakker om. Eksemplene kan være mange, men la se på et par fra NTM: 

Togkupe fra "gamle dager". Med innredning, bagasje på hyllene, og mulighet for publikum til å gå inn og sette seg ned og suge inn litt stemning. Oppleve på og med kroppen hvordan togreiser kunne være. La gå at skjermpresentasjonen i "vinduet" var litt under norm, det var likevel en fin opplevelse. 

















Deretter kan vi rusle videre, inn i utstillingen som omhandler sykehus og helse. Mange fine poenger, gripende historier og ikke minst læring. Men også læring for oss museumsfolk: En ambulanse, ferdig rigget innvendig, fortalte historien om hvordan ambulansene var "da", på 50 - tallet. Det var imidlertid ikke så greit å se hvordan det var "da", ettersom ambulansen er mørk innvendig, og plexiglasset som holder folk ute hadde en masse reflekser. Lys i en enkel lyspære innvendig i taket ville kunne gjort dette mye mer fengende. 

















Vi har selv et par eksempler på nøyaktig det samme, vi kan gå inn i SAS - kabinen, men ikke i Ju 52, og vi kan oppleve Sea King interiør bak plexiglass MED lys, og Islander bak plexiglass UTEN lys. 

Oppsummert: Lys innvendig i store gjenstander gir en mye sterkere formidling og opplevelse, og vi bør kanskje prioritere å få lys i Islander og kanskje andre gjenstander i utstillingen. 

onsdag 9. september 2026

Parting shot

Da er turen straks over, nå venter bare noen timer på Widerøe før man setter foten i Bodø. Hva kan man si om andre ting enn selve seminaret? 

Først kan vi snakke om bygningen "Normoria". 
















Normoria (navn fra gammelt portugisisk navn på møre og trøndelag) er et kulturhus, opera, museum og bibliotek og kulturskole i ett. Helt nytt, knapt et år gammelt. Først det vi ble imponert over: 

 

Magasinet. Ikke så stort, men klimakontrollert og oxygenredusert atmosfære. Med varmerom for behandling av innkomne gjenstander. Og konservatorverksted.  Her er et par bilder av både magasinet, hvor ca halvparten av rommet vises, og deretter varmerommet. Hvor hele vises. Samlingsavdelingens misunnelse er til å ta og føle på. De har til og med fast ansatt fotograf.









Så til det ikke så fryktelig imponerende, utstillingen. Veldig moderne, men ikke så stor, og forsåvidt ganske gjenstandsfattig. Alt teknisk var tipp topp, men som sagt, litt gjenstandsfattig (etter min smak). 

















Da gjenstår bare retur, så sees vi plutselig. 

Fotoinnsamlingsbias og offentlighetssaker

 Ett av de siste innleggene innenfor samlingsforvaltning ble holdt av Alexander Lindback fra Oslo museum, og tittelen var "museenes arbeid med foto" og i utgangspunktet var dette et innlegg i rammen av Primus  og IT - løsninger. Men ikke! Det var MYE mer interessant!











Donasjons "bias".
Museene får ofte tilbud om donasjoner, i dette tilfelle fotosamlinger. For Oslo museum er dette i stor grad fra velstående familier på Oslo vest. Det gir i beste fall et skjevt bilde av Oslo-historien. Dette er også et tema vi har diskutert i Samlingsavdelingen, særlig på arkivsiden: Det er stort sett bare de som betrakter seg selv som viktige personer som har eget personlig arkiv som museet får tilbud om. Mange personer har vært viktige for historien, men har ikke laget eget arkiv. Dette kan i særlig grad gjelde kvinner, som har bidratt stort til historien, men som ikke selv har laget et "skrytearkiv" som kan tilbys museer. I hvor stor grad dette er et virkelig problem, er vanskelig å si, men at slik "donasjonsbias" er noe museene må være svært oppmerksomme på, er helt sikkert. 

Operaen - skal alt digitaliseres?
Mange fotosamlinger som doneres til museene, inneholder en stor mengde fotografier på analog film eller papirkopier. Skal alt digitaliseres? Et eksempel på en slik samling for oss er Lønnve-samlingen, som inneholder over 100.000 foto. Oslo museets tilnærming er å digitalisere noen få bilder, og bruke dette for å kommunisere at museet har flere bilder i serien, slik at forskningsprosjekter og andre kan vite om at samlingen finnes. Noe for oss?

Hva kan publiseres?
Oslo museum har mottatt større fotosamlinger fra mottak på mentalsykehus og asyl. Kan dette publiseres? Om noen gang når? Husk i denne problemstillingen: Museene måles i sin årlige rapportering til KUD på antall publiserte foto...

Hvorfor jobbe med bilder som ikke kan publiseres? Jeg spør, mest til egenrefleksjon. 

Økosystem

Dag to av seminaret er i gang, ukristelig tidlig og uten kaffe før første sesjon. Men vi vokser i motgang, og er klare og våkne her på bakre benk!: 











KulturIT leverer alle løsninger et museum trenger, ikke bare primus og digitalt museum. Dette gir muligheter. En av mulighetene som har blitt utviklet er et API (Application Programming Interface, på norsk et programmeringsgrensesnitt, et sett med regler og verktøy som gjør at to forksjellige programmer eller systemer kan snakke sammen og utveksle data), som gir oss store øyne!: 

Det er utrolig enkelt å hente data fra Digitalt Museum (DM) og bruke alt som ligger der i en masse arbeid inneinfor formidling og annen utadrettet virksomhet. Karene fra KulturIT brukte 15 sekunder på å lage en temaartikkel på hjemmesiden til et museum, 20 sekunder på å lage et skoleopplegg, og nær 35 sekunder på å lage en egen hjemmeside for et fotoprosjekt.  (Nevnte vi gratis)?

To ting å ta ut av dette: 

1. Det er store muligheter innenfor Museum24 platformen
2. Vi er helt avhengig av at arbeidet som gjøres i Primus og derved i DM er godt og grundig. 

Så når samlingsavdelingen jobber med å flytte gjenstander i Skyen, og revidere Primus poster, så er det grunnlaget for mye av museumsdriften, og dersom vi vil, kan STORE muligheter utnyttes. 

tirsdag 8. september 2026

IT Sikkerhet og beredskap

 












IT sikkerhet og beredskap: Bør vi etablere skylagring andre steder enn i USA? 
Ja, i følge KulturIT, som har sin hovedsky i Stockholm, og backup i Norge. 

eKulturseminaret 2026 - i Kristiansund

Da er det store eKulturseminaret i gang her i Kristiansund. Vi holder til i Normoria, Nordmøre sitt nye kulturhus. Hvis noen som deltar på styremøtet i Norsk Luftfartsmuseum lurer på hvor Eigunn er, så er hun her: 

Åpning og velkommen











Seminarets program finner du her: (rull ned)
https://kulturit.org/ekulturseminaret-norge-2026

Og alle presentasjoner fra seminaret vil du etterhvert finne her: 
htttps://forum.ekultur.org

Oppdateringer kommer jevnlig ut over dagen og morgendagen. Foreløpig sitter vi på bakerste benk!

Utsikt fra bakerste benk


onsdag 17. juni 2026

KulturIT og hvite duker på Radisson

Da er det tid for det årlige eiermøtet i KulturIT. Denne virksomheten, som driver IT løsninger for museer, inkluderr både Ditgitalt Museum og Primus, (og en masse andre løsninger), er eid av museene selv. Dvs noen museer, blant annet oss på NL. Dette møtet er både et fagmøte, og en generalforsamling. Undertegnede deltar på vegne av oss. 

Standardutstyr er PC og kaffe, og kanskje vanker det hotell-lunsj på oss senere. Vel fortjent etter å ha stått opp ca klokka oh-shit-hundred og tatt buss til flyplassen. 

Agendaen vi skal gjennom er i stor grad orienteringer, med vekt på to tema, PRIMUS 10 og Nasjonalbibliotekets samhandling med ABM-sektoren. Programmet ser slik ut: 


Fyldig rapport og oppsummering kommer ikke. Hensikten med møtet er å påvirke, ikke å samle informasjon. Men har noen en kaffekopp når jeg er tilbake, kan vi alltids bidra med sladder og sånt.