Torpedert...

Det er med blandede følelser vi må meddele at forestående tur til grenseområdet Tyskland - Sveits for å kikke på Dornier og Zeppelin, må avlyses. Dette fordi vi er så heldige å få denne:

IHT aksesjonsplan for Forsvarets Museer skal vi ta inn en av disse, for bevaring. Den ankommer tirsdag 9 desember kl 14, circa. Og da må man være tilstede på den store dagen. Så vi får reise andre steder andre ganger!

Vi sees etterhvert.

Da prepper vi for ny tur...

På nytt skal d'herrer fra Luftforsvarsmuseet ut på tur. Denne gangen må vi pusse støv av skoletysken, og reisen går til et mål vi lenge har hatt lyst til å besøke, Dornier Museum i Tyskland.

Som kanskje noen lesere har fått med seg, har vi reist før. Det er jo slik at flymuseer ikke finnes på hvert nes og tettsted (dessverre), så vi må ut av gamlelandet for å finne noen andre som kan lære og utvikle og motivere oss til å bli stadig bedre. Fram til i dag har den eneste internasjonale konferansen i fagfeltet vært Smithsonians Mutual Concerrns of Air and Aerospace museums seminar, (forkortet MutConc). Fint. Men upraktisk.

Vi europeere har i varierende grad deltatt der. Normalt har Royal Air Force Museum, Imperial War Museum, norske og svenske flymuser, noen tyske museer og andre europeere, deltatt i større eller mindre grad. Det er imidlertid slik at en god del av innholdet er spesifikt amerikansk, og ikke har bæring på oss. Tematiske foredrag som "how to approach your congressman" og "compliance to federal electrical regulations" angår liksom ikke oss.

På de siste seminarene i USA har derfor den "europeiske alliansen" leflet med ideen om et seminar i Europa. Kortere reisetid og ingen tidssonekrøll er jo en ting, men ønsket om å fokusere på hjemlige problemstillinger er vel så viktig.

Det ble det nye Dornier Museum i Friedrichshafen som plukket opp hansken først. De inviterer til seminar over to dager i desember, og både flyreiser og hotell er rimelige greier, så vi satser på å delta.

Programmet er knakende interessant. Dag 1:

Dornier from the seabed - Darren Priday, Conservation centre manager RAF Museum
Aviation History and restoration - Prof Dr Wolfgang Heckl, Deutsches teknik museum
Messerschmitt museum of flight - Prof Dr Gero Madelung, Messerschmit foundation

Lunsj

Restoration policies NASM - Dr Evelyn Crellin, National Air&Space Museum (NASM)
200.000 pieces puzzle, the Fw 200 Condor - Heiko Triesch, Deutsches Technik Museum
Requiem for a Wildcat - Don Hagedorn, Museum of Flight, Seattle

Kaffe

Omvisning i Dornier Museum.
Legg merke til at de har et fly med norsk flagg på halefinnen. Det er (riktignok en replika) Roald Amundsens N25, fra polfart-forsøket i 1925. Det blir stas!

Dag 2
Ekskursjon til AIRBUS Defence and aerospace og ekskursjon til Zeppelin Museum. Samt plenumsdiskusjon.

Betrakt dette som en varslingsordre. Vi plukker opp hansken en gang nærmere desember, og skrur opp forventningsnivået til uante høyder rundt andre søndag i advent.  Stay tuned!

I ettertankens klare lys....

MiG 15

 

Mange sier at museene startet sin eksistens for mer enn 150 år siden som en slags personlig raritetssamling av dingser fra fjern og nær. Videre kan det hevdes at de fikk sin første gullalder i nasjonsbyggingens tjeneste, noe som i Norge var rundt århundreskiftet og fremover. Samlingene var sammensatt av det man kunne få tak i, og det skulle ofte være rare, morsomme, sjeldne eller skumle gjenstander. Det var ofte ikke noen plan over hva man skulle ha, hvorfor man skulle ha tingene og ikke minst noe plan om hvordan man skulle formidle tingene og historien bak dem.

Verdens minste fly.

I Norge har vi, i hvert fall de fleste, etterhvert kommet frem til en litt dypere tanke bak sine samlinger, sin forskning og sin formidling. Det er langt fra alt som er ferdig tenkt, men man er uansett i gang.

I USA ser det litt annerledes ut. Det kan synes som om museene fortsatt opererer i den verdenen som vi hadde for hundre år siden: Få tak i rare og sjeldne gjenstander, og sørg for å bygge nasjonens selvbilde.

Når det gjelder rare og sjeldne gjenstander, har NASM verdensrekord, må man kunne gå ut fra. Det er merkelige tyske fly fra andre verdenskrig, det er romferger, oppdagelsesreisendes fly og ballonger og så videre. Det kan synes som om kriteriet for å havne på utstilling der i gården er at man har "den eneste i verden av dette flyet". Dette er en HELT annen filosofi enn det vi ofte praktiserer ved Forsvarets Museer, nemlig at vi skal ha det typiske, gjennomsnittlige, den representative gjenstanden. Hvorfor det er slik? Det kan man jo gruble på.

Verdens eneste rekkestjerneflymotor.

Deputasjonen fra LMU sitter nå på Gardermoen etter å ha flydd tusenvis av kilometer gjennom natten, fra 3 grader og sludd i DC, til sol og snø på Keflavik, og etter det vi kan se nordnorsk sørvest og regn hjemme. Det er vel enighet om at det skal bli suverent med litt påskeferie nå.

Mye er sett, mye er lært, mange er møtt og snakket med. Stabelen med visittkort og nye bekjente er betydelig. Det gjenstår å fordøye og tygge, og så komme med en omforent mening om sakene. Dette kommer nok senere og i andre fora. Nå er det på tide å "nette ned", "signe off" og avslutte for denne gangen.

God påske til vår trofaste leserskare. (alle 3).

LMU. Ut på Tur, Aldri Sur!

 

Museer og sponsorer - en "eyeopener"

LMU sine utsendte hos LMT

Da har vi vært så heldige, siden vi har venner i F-35 prosjektet, å få besøke Lokheed Martin (LMT) sitt besøkssenter for F-35 og andre kampfly. I praksis er dette et lokale hvor besøkende og kunder kommer inn i det aller helligste og får tutet ørene fulle av reklame for vidunderflyet.

Det var veldig veldig lærerikt.

Lysander i taket på UHC

Det er faktisk slik at etter å ha gått en runde i NASM og i museets avdeling på Udvar Hazy Centre, (se bilde nederst) så er vi ganske ... eh... forundret over hvor mye reklame det er i museene. Og hvor påtrengende dette egentlig er. Så når vi fikk en omvisning i LMT sitt "reklamelokale" var vi der først og fremst for å lære litt om flyet, så for å planlegge fremtidig samarbeid ift museumsgjenstander, så for å se hva man kan få til av utstillingsteknikk og virkemidler når budsjettet er ubegrenset. Alt dette fikk vi. Det er noen lekre utstillinger, AV-tekniske ting, modeller, lyssetting osv osv.

Men det vi først og fremst er forundret over, er at reklamen er MINDRE påtrengende der enn på et museum. Selvsagt skal det være et salgsrom for kampfly og våpen, men likevel. Det var elegant, diskret, tøft, lekkert og gratis kaffe, men reklamen på museet (DENNE UTSTILLINGEN ER SPONSET AV XXXX) springer mer i øynene enn reklamen hos LMT. Underlig følelse, gitt.

Nå sitter vi (sikkert ved en feiltagelse) i Loungen til Air France og venter på flyet hjem. Her har de den vestligste sivilsasjons viktigste tre ting: Kaldt øl, raskt internett og velsignet stillhet. Snakkes!

LMU. Ut på Tur, Aldri Sur.

Dornier 335 Pfeil. UHC

 

National Air and Space museum sponsor

Noen kjenner kanskje historien om Smithsonian og om museene på hovedparadegata i Washington, som heter The Mall. Uansett: The Smithsonian er en stor, non-profit organisasjon som driver en masse forskjellig forskning og museumsvirksomhet. En av hovedmuseene i Washington er NASM, Nationa Air and Space Museum. Det er svært, selvfølgelig, men utstillingsbygget på the Mall er ikke bunnløst. Derfor har man bygget en avdeling til, ute ved flyplassen, som kalles Udvar Hazy Center (UHC). Navnet kommer av den største sponsoren, en kar som tjente grovt på leasing av fly, og donerte mange penger til byggingen av UHC. Derfor får han navnet sitt på bygget, som en annen fotballstadion. Vi skal dit i løpet av dagen, før flyet går østover, for å kikke på skattene de har der. Det er et STORT bygg. Vent på bildene.

Felix B sin ballongkapsel

Men dette innlegget skulle handle om sponsing. Man kunne forvente at NASM med 10 millioner besøkende hvert år hadde billettpenger nok, MEN med gratis inngang er også de, verdens kanskje største flymuseum (USAF Museum er muligens større), fortsatt på jakt etter penger.

Her er et eksempel: Felix Baumgartner er en kar som valgte å hoppe i fallskjerm fra en ballong ca 124000 fot oppe i lufta, i en romdrakt. På veien ned brøt han lydmuren i fritt fall. Dette er selvsagt en greie som hører hjemme på NASM. Utstillingen er også på plass.

Det som imidlertid gjør det litt underlig, er at deler av historien, som noen av oss kjenner bedre, blant annet inneholder at mr B før hoppet ikke var særlig høy i hatten, og hadde lyst til å trekke seg. De hadde også tekniske problemer. Dette kommer ikke veldig godt frem (diplomatisk for ikke) frem i utstillingen. Der er det stort sett en amerikansk action-helt-presentasjon.

Solid sponset av Red Bull.

Er det sånn at vi i museene er på vei inn i sponsorverdenen, og hva betyr det for ivaretakelsen av historien fremover???

 

National Air&Space Museum

Da er dagen forsåvidt over, etter 11-12 timers hardcore flymuseum. Tett program og sånt, så her må vi ta det stykkevis.

Første foredrag var om Horta IX v3. For de som ikke er helt inne i obskure tyske flyprosjekter fra slutten av andre verdenskrig, må man vel forklare litt... Det var noen karer som skulle bygge et jetjagerfly på slutten av andre verdenskrig, basert på en glidekonstruksjon. Flyet var uten hale, og uten ror, altså en ren flygende vinge. Videre var det bygget av stålrør og finer, og hadde 2 jetmotorer. Det går fortsatt rykter om at de blandet karbonpulver inn i limet som var i fineren, fordi dette ville gi flyet bedre stealth-egenskaper. Hm.

Horta sesjon. Tyst i salen.

Sesjonen var tungt bemannet med de absolutt råeste trekonservatorekspertene i nordvestre USA, som foredro helt ned i mikroskop-nivå om trefiber, delaminering, limsammensetning og så videre. Interessant nok, men nå er man inne på et SVÆRT smalt interessefelt. Må man inrømme.

Det ble bygget bare 2,5 prototyper, nr to fløy to ganger før den totalhavarerte på 3 turen, og nummer 3, som museet har, ble aldri bygget ferdig. Kun senterdelen ble bygget før krigen sluttet, vingene ble satt på av amerikanerne i -46 for å vise hvordan den kunne ha sett ut.

Flynerdesuff helt ut i fingerspissene, dette her.

Spirit of Saint Louis.

I en bisetning kan man nevne at NASM har ca 10 millioner besøkende hvert år, stengt 5 dager i året, og matematikken blir da at de har et daglig besøk på ca 28.000 personer. I dag var det skoleferie og langt over norm fullt på museet, så det var nesten ikke ståplass. Kø overalt hvor en skulle, og en ikke helt optimal opplevelse. Vi fikk heldigvis en time på morningen før de åpnet, noe som var bra!

LMU. Ut på Tur, Aldri Sur.

 

Dagens Faglige Innhold - DFI

Dagen, altså søndagen, startet som normalt 0800 med foredrag og sesjoner. Undertegnede valgte å delta på en sesjon som ble kalt "Assessing the assesment Programs". Dette var en noe mer amerikansk vinklet sak, men i korthet drøftet man hvordan ekstern organisasjonsutvikling kunne påvirke og påvirkes til å tjene museene bedre. Deretter en mer markedsorientert sesjon, nemling "In pursuit of the YoCo, The elusive prey of the museum world".

YoCo er Young Cosmopolitan, altså urbane, velutdannede mennesker med brukbart med penger og vilje til å bruke disse. En rekke forskjellige muligheter ble presentert, og erfaringer fra disse. Mange ideer for markedsførings- og markedsfolk. Det var imidlertid ikke noen revolusjonerende ting, men nyttige erfaringer og innspill fra forskjellige museer. Den kanskje største suksesshistorien var hvordan man på flere museer klarer å tiltrekke seg nerde-grupperinger. Man kan si hva man vil om StarWarsfans, Trekkies, Modellbygger og så videre, men faktum er at også disse har penger å bruke, og de bruker dem gjerne hos museene om vi klarer å levere det de vil ha.

SÅ fulgte en sesjon om flyrestaurering og en paralell sesjon om Mobile internettsider for museer. Interessant, men nå var klokka blitt nærmere 4 på ettermiddagen, og LMU stab opplevde en kollektiv hjernestans sånn ca kvart på full tid. Som Tommy sier til frøken: Nå kan du stoppe, hodet er fullt.

Etter litt shopping og noe mat er vi klare for en stor dag i morgen: Siste offisielle seminardag foregår på selveste National Air and Space Museum. Kamerabatterier er ladet, forventingene spent høyt. Streken i regningen er at bussene går 0700. Yikes!

LMU. Ut på tur, Aldri sur!