Selvsagt er det viktig med foredrag, avstemminger, ordførertaler og annet formalia. Men en av de nyttigste tingene vi får muligheten til på slike møter, er å treffe de folka vi bare kjenner gjennom epost og andre meldinger. Å få snakket med og delt en kaffe og gulrotkake med de man vanligvis bare kjenner gjennom skjermen og eposter, er uvurderlig. I tillegg treffer vi nye kjente, oppdager muligheter vi ikke trodde fantes, og finner tilbake til gamle kjente og kjære. Museumsverdenen i Norge er ikke så stor...
Vi har selvsagt utarbeidet en plan som sier hvem vi skal finne tak i, hva vi skal få snakket om, og hva vi ønsker å oppnå i pausene og andre sosiale sammenhenger. Og nei, det er ikke tøys. Alle som er her har gjort det samme. Vi vet hvem vi skal snakke med, hvorfor, hva vi ønsker oss og hva slags muligheter vi har. Det er ikke noe skummelt eller konspiratorisk med dette, vi er her betalt av museet, og må derfor jobbe for museet, også i pauser og andre fora. Og det er hyggelig.
Her ser vi Camilla sammen med Marte Aanes Stien og Jonny Edvardsen, begge fra Nasjonalbiblioteket på Mo i Rana, begge jobber med dokumentskanning, digitalisering og kulturarv. Mitt mål var å treffe dem, hilse på og spørre om det var mulig å komme på besøk. Det var det. Ekstra bonus at Camilla er med, det treffer midt i blinken. Så nå blir det morgentog til Mo i Rana, og kveldstoget hjem. En eller annen gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar