Fotoinnsamlingsbias og offentlighetssaker

 Ett av de siste innleggene innenfor samlingsforvaltning ble holdt av Alexander Lindback fra Oslo museum, og tittelen var "museenes arbeid med foto" og i utgangspunktet var dette et innlegg i rammen av Primus  og IT - løsninger. Men ikke! Det var MYE mer interessant!

Donasjons "bias".
Museene får ofte tilbud om donasjoner, i dette tilfelle fotosamlinger. For Oslo museum er dette i stor grad fra velstående familier på Oslo vest. Det gir i beste fall et skjevt bilde av Oslo-historien. Dette er også et tema vi har diskutert i Samlingsavdelingen, særlig på arkivsiden: Det er stort sett bare de som betrakter seg selv som viktige personer som har eget personlig arkiv som museet får tilbud om. Mange personer har vært viktige for historien, men har ikke laget eget arkiv. Dette kan i særlig grad gjelde kvinner, som har bidratt stort til historien, men som ikke selv har laget et "skrytearkiv" som kan tilbys museer. I hvor stor grad dette er et virkelig problem, er vanskelig å si, men at slik "donasjonsbias" er noe museene må være svært oppmerksomme på, er helt sikkert. 

Operaen - skal alt digitaliseres?
Mange fotosamlinger som doneres til museene, inneholder en stor mengde fotografier på analog film eller papirkopier. Skal alt digitaliseres? Et eksempel på en slik samling for oss er Lønnve-samlingen, som inneholder over 100.000 foto. Oslo museets tilnærming er å digitalisere noen få bilder, og bruke dette for å kommunisere at museet har flere bilder i serien, slik at forskningsprosjekter og andre kan vite om at samlingen finnes. Noe for oss?

Hva kan publiseres?
Oslo museum har mottatt større fotosamlinger fra mottak på mentalsykehus og asyl. Kan dette publiseres? Om noen gang når? Husk i denne problemstillingen: Museene måles i sin årlige rapportering til KUD på antall publiserte foto...

Hvorfor jobbe med bilder som ikke kan publiseres? Jeg spør, mest til egenrefleksjon. 

Økosystem

Dag to av seminaret er i gang, ukristelig tidlig og uten kaffe før første sesjon. Men vi vokser i motgang, og er klare og våkne her på bakre benk!: 

KulturIT leverer alle løsninger et museum trenger, ikke bare primus og digitalt museum. Dette gir muligheter. En av mulighetene som har blitt utviklet er et API (Application Programming Interface, på norsk et programmeringsgrensesnitt, et sett med regler og verktøy som gjør at to forksjellige programmer eller systemer kan snakke sammen og utveksle data), som gir oss store øyne!: 

Det er utrolig enkelt å hente data fra Digitalt Museum (DM) og bruke alt som ligger der i en masse arbeid inneinfor formidling og annen utadrettet virksomhet. Karene fra KulturIT brukte 15 sekunder på å lage en temaartikkel på hjemmesiden til et museum, 20 sekunder på å lage et skoleopplegg, og nær 35 sekunder på å lage en egen hjemmeside for et fotoprosjekt.  (Nevnte vi gratis)?

To ting å ta ut av dette: 

1. Det er store muligheter innenfor Museum24 platformen
2. Vi er helt avhengig av at arbeidet som gjøres i Primus og derved i DM er godt og grundig. 

Så når samlingsavdelingen jobber med å flytte gjenstander i Skyen, og revidere Primus poster, så er det grunnlaget for mye av museumsdriften, og dersom vi vil, kan STORE muligheter utnyttes. 

IT Sikkerhet og beredskap

 

IT sikkerhet og beredskap: Bør vi etablere skylagring andre steder enn i USA? 
Ja, i følge KulturIT, som har sin hovedsky i Stockholm, og backup i Norge. 

eKulturseminaret 2026 - i Kristiansund

Da er det store eKulturseminaret i gang her i Kristiansund. Vi holder til i Normoria, Nordmøre sitt nye kulturhus. Hvis noen som deltar på styremøtet i Norsk Luftfartsmuseum lurer på hvor Eigunn er, så er hun her: 

Seminarets program finner du her: (rull ned)
https://kulturit.org/ekulturseminaret-norge-2026

Og alle presentasjoner fra seminaret vil du etterhvert finne her: 
htttps://forum.ekultur.org

Oppdateringer kommer jevnlig ut over dagen og morgendagen. Foreløpig sitter vi på bakerste benk!