Hva kan vi lære av andre?

Man må lære av andre sine tabber, livet er for kort til at vi kan gjøre alle selv. Et godt slagord. Derfor gikk jeg med freidig mot og kameratelefon inn på Teknisk Museum (NTM) her om dagen, for å se etter gode og dårlige ting. Og jeg ble ikke skuffet. 

Museer kan gi besøkende læring, opplevelser og forståelse. Dette fordrer at vi har utviklet utstillingen og den statiske formidlingen (altså ikke guiding og omvisninger) på en måte som gir besøkende en litt unik mulighet til å ta inn informasjon og ikke minst en "følelse" av hva vi snakker om. Eksemplene kan være mange, men la se på et par fra NTM: 

Togkupe fra "gamle dager". Med innredning, bagasje på hyllene, og mulighet for publikum til å gå inn og sette seg ned og suge inn litt stemning. Oppleve på og med kroppen hvordan togreiser kunne være. La gå at skjermpresentasjonen i "vinduet" var litt under norm, det var likevel en fin opplevelse. 

Deretter kan vi rusle videre, inn i utstillingen som omhandler sykehus og helse. Mange fine poenger, gripende historier og ikke minst læring. Men også læring for oss museumsfolk: En ambulanse, ferdig rigget innvendig, fortalte historien om hvordan ambulansene var "da", på 50 - tallet. Det var imidlertid ikke så greit å se hvordan det var "da", ettersom ambulansen er mørk innvendig, og plexiglasset som holder folk ute hadde en masse reflekser. Lys i en enkel lyspære innvendig i taket ville kunne gjort dette mye mer fengende. 

Vi har selv et par eksempler på nøyaktig det samme, vi kan gå inn i SAS - kabinen, men ikke i Ju 52, og vi kan oppleve Sea King interiør bak plexiglass MED lys, og Islander bak plexiglass UTEN lys. 

Oppsummert: Lys innvendig i store gjenstander gir en mye sterkere formidling og opplevelse, og vi bør kanskje prioritere å få lys i Islander og kanskje andre gjenstander i utstillingen. 

Parting shot

Da er turen straks over, nå venter bare noen timer på Widerøe før man setter foten i Bodø. Hva kan man si om andre ting enn selve seminaret? 

Først kan vi snakke om bygningen "Normoria". 

Normoria (navn fra gammelt portugisisk navn på møre og trøndelag) er et kulturhus, opera, museum og bibliotek og kulturskole i ett. Helt nytt, knapt et år gammelt. Først det vi ble imponert over: 

 

Magasinet. Ikke så stort, men klimakontrollert og oxygenredusert atmosfære. Med varmerom for behandling av innkomne gjenstander. Og konservatorverksted.  Her er et par bilder av både magasinet, hvor ca halvparten av rommet vises, og deretter varmerommet. Hvor hele vises. Samlingsavdelingens misunnelse er til å ta og føle på. De har til og med fast ansatt fotograf.

Så til det ikke så fryktelig imponerende, utstillingen. Veldig moderne, men ikke så stor, og forsåvidt ganske gjenstandsfattig. Alt teknisk var tipp topp, men som sagt, litt gjenstandsfattig (etter min smak). 

Da gjenstår bare retur, så sees vi plutselig. 

Fotoinnsamlingsbias og offentlighetssaker

 Ett av de siste innleggene innenfor samlingsforvaltning ble holdt av Alexander Lindback fra Oslo museum, og tittelen var "museenes arbeid med foto" og i utgangspunktet var dette et innlegg i rammen av Primus  og IT - løsninger. Men ikke! Det var MYE mer interessant!

Donasjons "bias".
Museene får ofte tilbud om donasjoner, i dette tilfelle fotosamlinger. For Oslo museum er dette i stor grad fra velstående familier på Oslo vest. Det gir i beste fall et skjevt bilde av Oslo-historien. Dette er også et tema vi har diskutert i Samlingsavdelingen, særlig på arkivsiden: Det er stort sett bare de som betrakter seg selv som viktige personer som har eget personlig arkiv som museet får tilbud om. Mange personer har vært viktige for historien, men har ikke laget eget arkiv. Dette kan i særlig grad gjelde kvinner, som har bidratt stort til historien, men som ikke selv har laget et "skrytearkiv" som kan tilbys museer. I hvor stor grad dette er et virkelig problem, er vanskelig å si, men at slik "donasjonsbias" er noe museene må være svært oppmerksomme på, er helt sikkert. 

Operaen - skal alt digitaliseres?
Mange fotosamlinger som doneres til museene, inneholder en stor mengde fotografier på analog film eller papirkopier. Skal alt digitaliseres? Et eksempel på en slik samling for oss er Lønnve-samlingen, som inneholder over 100.000 foto. Oslo museets tilnærming er å digitalisere noen få bilder, og bruke dette for å kommunisere at museet har flere bilder i serien, slik at forskningsprosjekter og andre kan vite om at samlingen finnes. Noe for oss?

Hva kan publiseres?
Oslo museum har mottatt større fotosamlinger fra mottak på mentalsykehus og asyl. Kan dette publiseres? Om noen gang når? Husk i denne problemstillingen: Museene måles i sin årlige rapportering til KUD på antall publiserte foto...

Hvorfor jobbe med bilder som ikke kan publiseres? Jeg spør, mest til egenrefleksjon. 

Økosystem

Dag to av seminaret er i gang, ukristelig tidlig og uten kaffe før første sesjon. Men vi vokser i motgang, og er klare og våkne her på bakre benk!: 

KulturIT leverer alle løsninger et museum trenger, ikke bare primus og digitalt museum. Dette gir muligheter. En av mulighetene som har blitt utviklet er et API (Application Programming Interface, på norsk et programmeringsgrensesnitt, et sett med regler og verktøy som gjør at to forksjellige programmer eller systemer kan snakke sammen og utveksle data), som gir oss store øyne!: 

Det er utrolig enkelt å hente data fra Digitalt Museum (DM) og bruke alt som ligger der i en masse arbeid inneinfor formidling og annen utadrettet virksomhet. Karene fra KulturIT brukte 15 sekunder på å lage en temaartikkel på hjemmesiden til et museum, 20 sekunder på å lage et skoleopplegg, og nær 35 sekunder på å lage en egen hjemmeside for et fotoprosjekt.  (Nevnte vi gratis)?

To ting å ta ut av dette: 

1. Det er store muligheter innenfor Museum24 platformen
2. Vi er helt avhengig av at arbeidet som gjøres i Primus og derved i DM er godt og grundig. 

Så når samlingsavdelingen jobber med å flytte gjenstander i Skyen, og revidere Primus poster, så er det grunnlaget for mye av museumsdriften, og dersom vi vil, kan STORE muligheter utnyttes. 

IT Sikkerhet og beredskap

 

IT sikkerhet og beredskap: Bør vi etablere skylagring andre steder enn i USA? 
Ja, i følge KulturIT, som har sin hovedsky i Stockholm, og backup i Norge. 

eKulturseminaret 2026 - i Kristiansund

Da er det store eKulturseminaret i gang her i Kristiansund. Vi holder til i Normoria, Nordmøre sitt nye kulturhus. Hvis noen som deltar på styremøtet i Norsk Luftfartsmuseum lurer på hvor Eigunn er, så er hun her: 

Seminarets program finner du her: (rull ned)
https://kulturit.org/ekulturseminaret-norge-2026

Og alle presentasjoner fra seminaret vil du etterhvert finne her: 
htttps://forum.ekultur.org

Oppdateringer kommer jevnlig ut over dagen og morgendagen. Foreløpig sitter vi på bakerste benk!

KulturIT og hvite duker på Radisson

Da er det tid for det årlige eiermøtet i KulturIT. Denne virksomheten, som driver IT løsninger for museer, inkluderr både Ditgitalt Museum og Primus, (og en masse andre løsninger), er eid av museene selv. Dvs noen museer, blant annet oss på NL. Dette møtet er både et fagmøte, og en generalforsamling. Undertegnede deltar på vegne av oss. 

Standardutstyr er PC og kaffe, og kanskje vanker det hotell-lunsj på oss senere. Vel fortjent etter å ha stått opp ca klokka oh-shit-hundred og tatt buss til flyplassen. 

Agendaen vi skal gjennom er i stor grad orienteringer, med vekt på to tema, PRIMUS 10 og Nasjonalbibliotekets samhandling med ABM-sektoren. Programmet ser slik ut: 

Fyldig rapport og oppsummering kommer ikke. Hensikten med møtet er å påvirke, ikke å samle informasjon. Men har noen en kaffekopp når jeg er tilbake, kan vi alltids bidra med sladder og sånt. 

Lyntur til sola. Beklager, Sola!

En hverdag for en museumsperson er ofte møter, avklaringer og koordinering. Mye av dette gjøres i dag pr epost og video, men større og mer betydningsfulle ting er fortsatt best ansikt til ansikt. En slik dag i dag, en tur til Jærmuseeet, Flyhistorisk Museum Sola. Innimellom møter fikk man også siklet litt på fly. Gamle fly, sådanne. 

En bauta i Norsk internasjonal luftfart, Douglas DC-6, er en av maskinene som har kommet til siden sist. Størrelsen gjør at den foreløpig står ute, men en gammel Breaathens - maskin tåler det. En stund, i alle fall. 

En annen tilvekst er egen hall til Kald Krig og Luftforsvarets historie, fra ca 1950 til 1990. Fokus i samlingen er på fly som har hatt base på Sola, men andre representanter er også med. I en ny egen hall, med flott lyssetting og gode info-søyler er det en god opplevelse. 

Her representert ved en RF-84 Thunderflash fra 717 Skvadronen. 

Nå: Norwegian nordover. 

Regnvær

 I mangel av noe bedre blir en sittende å se ut kontorvinduet. Der ramler det innom rare og sjeldne saker sånn innimellom. Her en A400M fra Luftwaffe. 

Trikk?!?!?

Veien går mange veier. Noen gang på trikkemuseum, i Porto, Portugal. 
Her ser man selve museet, eller halve. Andre halvparten var likedan, med trikker fra 1880 - tallet og fremover. Fint for de som liker trikker, eller sporvogner, som nerdene sier. 

(Teksten fortsetter under bildet. Tror jeg). 

Men det overraskende ved museet var ikke deres kjærlighet til tri... Sporvogner, men til byens historie. Det er trikkene som har skapt byen Porto, ved at den lille middelalderbyen ved elven Douro kunne hente inn arbeidskraft fra alle landsbyene rundt, og etterhvert legge grunnlaget for en stor befolkning i det som på 1920-tallet må sies å være tidlige drabantbyer. Arbeidere kunne ta trikk inn til byen og jobbe, koner kunne ta trikken til markedet og både kjøpe og selge produkter. og unge kunne bo hjemme og studere på skoler og universiteter. 

Trikk er spennende, men hvordan trikken har skapt samfunnet er enda mye mer spennende. 

Fly&Bok 25 - og en svipptur innom Søta Bror

Det årlige fly og bok -seminaret avvikles som vanlig en høstlørdag i oktober. Og som vanlig i Forsvarsmuseets Aula på Akershus Festning. Mange har kanskje en forestilling om at dette er en samling med flynderder, som snakker om flyhistorie og bøker om flyhistorie. Og de har helt rett. 

Men foredragene er svært gode, og varierte. 

På programmet stod: 

- Roald Amundsen: 100 år siden N24 og N25 - ved Geir Kløver, direktør Fram-museet
- Warbirds of Norway - ved Øyvind Munch Ellingsen
- Hjalmar Riiser Larsen - ved førsteamanuensis Frode Skarstein
- Flypodden ved Kristian Kamhaug (bilde) om formidling av luftfart
- F-16 i Norge, ved Gen(P) Smedsvig og Ob(P)Steinar Berg

Og til slutt: Kåring av årets flybok. 

Et 40-tall menn (jepp, ingen kvinner) hadde møtt frem, og fikk svært gode og engasjerende foredrag. Alt i alt en god flyhistorisk dag!

I Morgen går turen til Flygvapenmuseum, for heldagsmøte mandag. Snakkes!

Streaming og EndEx

Noen betraktninger om streaming: Dette møtet streames på Youtube. Det er et ganske enkelt teknisk oppsett, som man ser på bildet: Etpar laptoper, et mixebord (iPad'en som står oppreist) og et lydmixebord for å få inn riktig lyd. I tillegg er det ett kamera på stativ, og selvsagt noen mikrofoner, 4 bøylemic'er og 2 vanlige. 

Alle som hevder at det er så innmari enkelt å starte streaming, kan jo begynne å sette seg inn i mixebordet og lydproduksjon. 

Jeg sier IKKE at ikke vi kan streame våre foredrag, og også tilby dette til våre kunder, men det er ikke bare å ta det på hælen. Det er utstyr, det er ferdighet og kompetanse, og det tar tid for den eller de som skal stå for dette. Her er det 2 personer som er tilstede 100 % av tiden, og det er nok ikke gratis. En rask lønnskalkyle gir oss at bare arbeidstiden koster langt nord for 20K. Ting å ha i mente i en travel hverdag. 

EndEx er en militær forkortelse for "End of Exercise", og det er der vi snart er. Slutt på årets møte, og på tide å sette nesa nordover igjen. Heldigvis. 

Festmiddag med prisutdeling

Festmiddag. Som  betyr at måltidet tar mye lenger tid. Og Nasjonalmuseet ble årets museum. 

Førstedame

Seminarene går sin gang, med foredrag, årsmøter og debatter. Da passer det å snakke litt om hvor vi er, Caroline Kino, og damen som vi kan si var en ledende figur i kultur-Kristiansund back in the day:

Caroline Nathaniel Werring Knudzon. 1849 - 1935.

Vi sakser uhemmet fra Wikipedia: Caroline Knudtzon var oppført med en formue på 1,5 millioner kroner i 1905. Hun ga en betydelig sum til museumsarbeid, et arbeid for å bygge opp et fotoarkiv til dokumentasjon av Kristiansunds historie. En skikkelig mesen, med andre ord. 

I kveld er det ny middag, nå i en bygning som kalles "festiviteten", en bygning hun også var med å finansierte i sin tid. 

NB: det er ikke blå himmel i dag. Og det er vel bare å finne frem finstasen, det blir sikkert formelt. 

Levende kulturarv og mat

Tirsdags kveld ble brukt på å gå tur til maten. For å være mer spesifikk: vi gikk en byvandring med guiding, innom forskjellige steder som museene på Nordmøre var involvert i. Ett av stedene var en slip, altså et sted hvor man tar båter på land og reparerer dem. Siden det er museum, er det gamle båter og levende kulturarv som er poenget. Det var faktisk svært levende, med en gammel smie som var i drift, det lages jernbeslag, nagler og annet som må til i gammelbåtfaget. 

Interessant, om enn litt lang tur på 45 minutter. 

Middag var på Klippfiskmuseet, og besto av Bacalao. Det var ikke noen bombe, ettersom vi jo er på besøk i klippfiskbyen. Det var "rustikke" forhold, med plaststoler og pappbestikk, men veldig god mat. Kanskje fordi vi måtte gå for å komme dit...

Underholdning, med stev og interaktiv gammeldans var på plass. 

(Ikke si det til noen, men akkurat dette gjør Mariell og folka hos oss bedre... )

Retur var ikke til fots, men båts. En liten skyssbåt går mellom de 3-4 øyene som byen ligger på, og den er gratis. Ettersom retur var i mørke, legger jeg inn et bilde jeg tok før. 

I dag er det årsmøte for Norsk Museumsforbund, og etter lunsj snakkes det om immatriell kulturarv. 

Vi sjåast. 

Plenum Schmenum!

Plenumssalen er Kristiansund Kino, og stolene er mulig å lene bakover. 
Liggestoler, altså. En noe overdrevent fotballinteressert ordfører åpner konferansen. Veldig fartsfylt, moro og interessant innlegg, som økte min kunnskap om Kristiansund med 1000%. 

Reperba(h)ne

Reperbane er et sted det lages tau. Reperbahn er et tysk sted, hvor de også lagde tau, før de etablerte alternativ bisniss der taubanen var før. Tau lages av hamp, som høstes, ofte i baltikum, greies og spinnes til tråder, før de deretter snurres til kordeler, og 3 eller 4 kordeler tvinnes sammen til tau. Produksjonen av tråd er som vanlig, på et apparat som kan minne om en rokk. 

Resten av tauproduksjonen, derimot, skjer på en lang bane (banen må være like lang som det tauet du skal lage), noen kroker som går rundt, og en tralle med kroker som holder ting på plass. Trådene festes i en tralle med en rekke kroker. Etterhvert som tråder tvinnes til kordeler som tvinnes til tau, flyttes trallen langs en bane (jernbaneskinner) etterhvert som tauet produseres. Det høres komplisert ut, men det er mye mye mer komplisert i virkeligheten. 
Alt er håndverk, ingenting er skrevet ned i bøker. Nedenfor ser du trådspoler på stativ, som gir tråd til selve spinnemekanismen og vogn, som er neste bilde.

Dette er et levende museum, de lager tau til spesielle formål, seilskuter for eksempel, og har 2 - 3 uker med kommersiell produksjon hvert år. Det er Hardanger fartøyvernsenter som har repslager ansatt, og som kommer på besøk når det skal lages lange tau. 

Nå: Lunsj.

Underveis...

 Da er vi på vei til årets museumsmøte. Det foregår i Kristiansund, (KSU) og varer fra tirsdag til torsdag. 

Det vil ikke bare være kjedelige konferanser og foredrag, men spennende museumsbesøk og interessante samtaler med masse museumsfolk. Denne Bloggeren vil holde deg oppdatert!. 

Målet er 1 - 2 innlegg daglig, så får vi se om det er ambisiøst. 

Oops: feil sted!

 Siste dag, 2 større foredragssesjoner. Note to self: vær nøye med å sjekke hva de skal snakke om. Feil rom denne gangen. 

Det mingles hele tiden!

Som tidligere sagt, vi mingler og prater og koordinerer med forskjellige folk og museer. Her er det direktøren, Camilla og Frode Weium (leder samling Norsk Teknisk Museum) som drøfter en revitalisering av Luftfartsnettverket, som jo har ligget nede en liten stund. 

Det skal vi gjøre, og det er glimrende å ha snakket med og ha et ansitkt på stemmen i telefonen og 
bak eposten. I kveld: Festmiddag.