National Air&Space Museum

Da er dagen forsåvidt over, etter 11-12 timers hardcore flymuseum. Tett program og sånt, så her må vi ta det stykkevis.

Første foredrag var om Horta IX v3. For de som ikke er helt inne i obskure tyske flyprosjekter fra slutten av andre verdenskrig, må man vel forklare litt... Det var noen karer som skulle bygge et jetjagerfly på slutten av andre verdenskrig, basert på en glidekonstruksjon. Flyet var uten hale, og uten ror, altså en ren flygende vinge. Videre var det bygget av stålrør og finer, og hadde 2 jetmotorer. Det går fortsatt rykter om at de blandet karbonpulver inn i limet som var i fineren, fordi dette ville gi flyet bedre stealth-egenskaper. Hm.

Horta sesjon. Tyst i salen.

Sesjonen var tungt bemannet med de absolutt råeste trekonservatorekspertene i nordvestre USA, som foredro helt ned i mikroskop-nivå om trefiber, delaminering, limsammensetning og så videre. Interessant nok, men nå er man inne på et SVÆRT smalt interessefelt. Må man inrømme.

Det ble bygget bare 2,5 prototyper, nr to fløy to ganger før den totalhavarerte på 3 turen, og nummer 3, som museet har, ble aldri bygget ferdig. Kun senterdelen ble bygget før krigen sluttet, vingene ble satt på av amerikanerne i -46 for å vise hvordan den kunne ha sett ut.

Flynerdesuff helt ut i fingerspissene, dette her.

Spirit of Saint Louis.

I en bisetning kan man nevne at NASM har ca 10 millioner besøkende hvert år, stengt 5 dager i året, og matematikken blir da at de har et daglig besøk på ca 28.000 personer. I dag var det skoleferie og langt over norm fullt på museet, så det var nesten ikke ståplass. Kø overalt hvor en skulle, og en ikke helt optimal opplevelse. Vi fikk heldigvis en time på morningen før de åpnet, noe som var bra!

LMU. Ut på Tur, Aldri Sur.